Rytteren har som udgangspunkt sit tyngdepunkt placeret centralt lige over hesten. Hvis rytteren vil flytte hesten i en bestemt retning ved at flytte sit tyngdepunkt, kan man ikke bare flytte det - man må tage hesten med. Hvis man bare flytter sit tyngdepunkt (altså sin krop), så falder man ud til den side man flytter sig, hesten vil ikke følge med. For mig inkluderer tyngdepunktet derfor også overschenkelen, altså fra hofte til knæ. Hvis man skal kunne tage hesten med når man bevæger sit tyngdepunkt, må man give hesten signal til dette via sin overschenkel, hvertfald i indlæringsfasen. I versaden er dette ikke så svært, for der har vi allerede hesten bøjet om vores indvendige strakte ben. Det er meget lettere at flytte hesten med sit tyngdepunkt når benet er strakt. På cirkelen derimod, er det ens udvendige ben der bliver ansvarlig for at tyngdepunktet kan flyttes rundt på cirkelen. Siden det udvendige ben ikke er strakt, er det lidt sværere end at flytte hestens tyngdepunkt i versaden. Det er en god hjælp af at bruge udvendige overschenkel i takt med at hesten løfter sit udvendige forben (selvfølgelig kun hvis det er brug for det - når hesten bliver mere balanceret, vil den følge mindre signaler,